Betydningen bak ordet: Lobotomi

En lobotomi er et kirurgisk inngrep som innebærer å kutte forbindelser i hjernens prefrontale cortex, ofte utført tidligere som behandling for ulike psykiske lidelser.

Historie

Begrepet lobotomi kommer fra de greske ordene "lobos" som betyr lobe og «tomē» som betyr kutt. Den ble først utviklet på 1930-tallet av den portugisiske nevrologen António Egas Moniz.

Fremgangsmåte

I en lobotomi ville kirurgen bruke et skarpt instrument for å kutte eller skrape bort forbindelser i frontallappene i hjernen, for å endre pasientens oppførsel eller følelsesmessige tilstand.

Kontrovers

Bruken av lobotomi som psykiatrisk behandling har vært svært kontroversiell, med mange som kritiserer dens vilkårlige bruk og alvorlige bivirkninger, inkludert personlighetsendringer, kognitiv svikt og i noen tilfeller død.

Arv

Til tross for sin kontroversielle historie, har konseptet lobotomi hatt en varig innvirkning på psykiatrifeltet, noe som har ført til fremskritt innen mer målrettede og mindre invasive behandlinger for psykiske lidelser.

Eksempler

Her er noen eksempler på tilstander som lobotomi en gang ble ansett som en behandling for:

• Schizofreni: Lobotomi ble ofte utført på personer diagnostisert med schizofreni i et forsøk på å lindre symptomene.
• Depresjon: Noen pasienter med alvorlig depresjon gjennomgikk lobotomi i håp om å forbedre humøret.

Konklusjon

Mens lobotomi en gang ble hyllet som en banebrytende behandling for psykiske lidelser, har dens kontroversielle historie og skadelige bivirkninger ført til at den er forlatt i moderne psykiatrisk praksis. Arven etter lobotomi tjener imidlertid som en påminnelse om viktigheten av etiske hensyn og evidensbaserte tilnærminger i medisinsk behandling.